Bokanmeldelse i FORMakademisk

En tredje anmeldelse av boken I materialenes verden kan leses her. Den er publisert i forskningstidsskriftet FORMakademisk og er skrevet av Nina Scott Frisch. Førsteamanuensis i kunst og håndverk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Den er både kritisk (på en god måte) og god. Det er svært interessant å lese andres vurderinger av et arbeid som man har hatt så til de grader under huden som jeg hadde med dette bokprosjektet. For meg var det skriveprosessen og prosjektet som var viktig. Selve boka har jeg større distanse til. Den skal få brukes, fortolkes og menes om av andre ut fra deres ståsteder og kontekster. Flott er det iallfall at mange nå bruker den på ulike måter og at alle tre anmeldelser løfter frem viktigheten av boka for barnehagefeltet. avslutningsvis skriver Scott Frisch: «Jeg opplever at teksten i boka fører sammen en ny og en eldre kunstfaglig arv fra formingens ideologiske historie. Det er ofte slik at 1 + 1 ikke blir to når det skapes, men noe mer. Bokens innhold blir en ny legering for vår samtid». Dette er for meg en oppsummering av intensjonen med dette bokprosjektet, og godt er det å lese at den oppfattes slik.

Til tider er den så velskrevet, så poetisk at den kan ta pusten fra en. Dette sitatet fra anmeldelsen viser til noe som for meg er helt essensielt i skriveprosessen, nemlig den skapende handlingen. En fagtekst kan også ha poetiske dimensjoner fordi vi skaper bilder, stemninger, koblinger og forståelse gjennom skriving også som form.

Boken har tidligere vært anmeldt i Første steg og Pedagogisk bokorm.

Badehetteestetikk

I forbindelse med et prosjekt kom jeg over dette fantastiske fortografiet av Gry Enger i badehette.  Bildet er tatt Rigmor Dahl Delphin (1908-1993)  som var ansatt som fotograf i ukebladet Alle Kvinner. Hennes negativarkiv ble i 2005 overført Oslo Bymuseum fra Gyldendal Norsk Forlag som var utgiver av bladet. Bildet finnes nå på www.oslobilder.no sammen med mange andre interesante bilder.

Det fasinerende med dette bildet er den hortensialignennde badeheten i samspill med fargene på veggen bak og modellens sminke. Badehettens tekstur og blomsterlignende uttrykk, med duse farger og luftig preg gir noe annet til badeopplevelsen enn de badehettene jeg erfarte i min barndom. Kanskje kan vi snakke om en annen badehetteestetikk, eller i allefall en tidsperiopdes fargeidealer og kvinnesyn.

Bilde

Ny kunstapp

Her er en kunstapp som bør testes ut. Det skal jeg gjøre!

Barnefamilier og ungdom er målgruppe når de 7 norske kunstinstitusjonene Nasjonalmuseet, Munch-museet, Lillehammer Kunstmuseum, Henie Onstad Kunstsenter, Drammens Museum, Haugar Vestfold Kunstmuseum og Astrup Fearnley Museet nå går sammen for å utvikle en felles app som skal formidle kunst på en ny måte. Produksjonen har foregått i samarbeid med målgruppene.

Kunstporten er utviklet spesielt for barnefamilier og ungdom, der de kan jakte etter og utforske kunstverk.  Barnefamilier kan være kunstagenter og løse oppdrag i
møte med kunst. Ungdom får hjelp til å lage nyttige huskelapper de kan bruke i flere fag i videregående skole. Appen er utviklet for iPhone/iPod, vil være gratis å laste ned i App Store. Den kan tas i bruk på egne telefoner eller på utlånsenheter ved museenehttp://www.hok.no/kunstporten-lanseres-hosten-2013.5223079-175056.html

Børnekulturportalen

Den danske nettportalen Børnekulturportalen har samlet mye av det som skjer i forhold til kunst og kultur i møte med barn og unge. Portalen har mange interessante prosjektomtaler, artikler, nettbøker og gode eksempler. Nylig utkom fjerde kapittel i publikasjonen BØRN KUNST KULTUR – i en hverdag der dur.


Dette kapittelet handler om kunstneriske uttrykksformer og digitale medier.

kommunikasjon i strek

Stephen Wiltshire er autist og bli kalt «The human camera«. Han har fotografisk minne og gjengir opplevelser og inntrykk  gjennom tegning. Gjennom sine tegninger kommuniserer han det han ser. Mer presist enn hva verbalspråklig kommunikasjon gjør mulig. Denne filmen viser hvordan en helikoptertur over Roma blir  gjenfortalt i strek. Fasinerende detaljert!

Trapperom

En fredag ettermiddag går jeg opp trappa som fører til min kontorfløy på jobb. I denne trappa har jeg gått uendelig mange ganger.  Dette trapperommet er preget av å være et sted for transport mellom etasjer og fløyer. Rommet er malt i en grønnfarge som kan gi assosiasjoner til operasjonsklær på et sykehus. Trapper og podier er dekket med gråhvite fliser. Rekkverket er av hvitmalt metall og gelenderet i børstet stål. Det samme er dørene inn til heisen. Trapperommet er preget av slitasje, med avskallet maling på rekkverket, møkkete fuger, og et lyset som er litt dunkelt. Det mest karakteristiske i opplevelsen av dette trapperommet er lukten som kan minner om gammel gymsal. Dette trapperommet hvor jeg går opp og ned mellom etasjer og  fløyer opplever jeg som et lite tiltalende rom. Et rom som har fått lite oppmerksomhet.  Det er jo bare et trapperom, et sted for transport, en arkitektonisk infrastruktur, så hva kan man  forvente? Det er jo ikke et sted man skal være. Men jeg er i dette rommet og tenker at jeg kanskje gjennom kamera kan se noen estetiske kvaliteter i dette rommet. 147 bilder, ulike vinkler, makrolinse, detaljer, teksturer, kontraster, linjer som understreker trapperommet funksjon og menneskers bevegelser i arkitekturen. Tett på, små mikrostudier av arkitektoniske elementer. Gjennom kameralinsen isoleres et utsnitt av helheten og sees løsrevet, gis ny betydning. Utsnittet settes inn i en annen kontekst. Hva kjer med opplevelsen?

Bildene settes sammen til en digital collage, musikk legges til, fargene endres og et nytt uttrykk oppstår.