Pedagogisk dokumentasjon – en vei til refleksjon, dialog og ny praksis

Å dokumenter er å forstå verden på ulike måter. Dokumentasjon blir ofte sett på som en form for bevis eller en understøttelse av en oppfatning. Viten om personalets arbeid og barns virksomheter er viktig som grunnlag for institusjonenes utvikling og formidlingsarbeid. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns opplevelse og læring, og personalets arbeid, må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over virksomhetens verdigrunnlag og oppgaver. Dokumentasjon er å gjøre min observasjon av det utforskende barnet synlig for andre. Jeg må kunne se og forstå de forbindelser barna skaper med omverdenen og synliggjøre dette ved hjelp av tekst, foto, video, lydopptak som bearbeides refleksjon og analyse. Dette må diskuteres i personalgruppen og kan danne utgangspunkt for å utvikle den pedagogiske og estetiske virksomhet.

Utstilling fra Kulturparken barnehage

Hva sier rammeplanen om dokumentasjon?

”Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen”.

Observasjon

Gjennom observasjon kan det utledes spørsmål, problemområder, interesser og fokus som gjennom dokumentasjon løftes fram og synliggjøres for andre. Gjennom observasjon setter man fokus på hva man ønsker å dokumentere.

Dokumentasjon

– Å dokumentere betyr å styrke, å bevise.
– Å dokumentere er å fortelle en faglig historie.
– Dokumentasjon er kulturskapende og synliggjør eksisterende kultur.
– En vei til kvalitetsutvikling.
– Profilering.

Når blir dokumentasjonen pedagogisk dokumentasjon?

– Når dokumentasjonen løftes fram og blir gjort til gjenstand for dialog og refleksjon omkring barns læringsprosesser.
– Når dokumentasjonen gjøres til gjenstand for dialog og refleksjon i personalgruppa og i barnegruppa.
– Når man aktivt bruker dokumentasjonen som samles til å videreutvikle den pedagogiske prosessen.

Eksempler på spørsmål til refleksjon rundt dokumentasjon

– Hvordan tenkte du da du gjorde dette?
– Hva fikk deg til å velge akkurat dette verket?
– Hvordan planla du formidlingssituasjonen?
– Hvordan presenterte du verket for barna?
– Hvordan reagerte barna?
– Hvordan fungerte formidlingsopplegget?
– Hvordan forholdt barna seg til hverandre/deg?
– Hvordan stemmer din/vår forståelse overens med den forståelse vi tror barna har gjort seg?
– Hva var barna mest interessert i?
– Hva synes du/vi var interessant i det barna uttrykte i formidlingsprosessen?

For hvem dokumenterer vi?

For barna: Det er viktig å dokumentere prosjekter av ulike grunner. I barnehagesammenheng er det viktig for barna at prosjekter blir dokumentert gjennom tekst, bilder, video og ulike estetiske uttrykk. Dette kan danne utgangspunkt for samtaler og samhandling omkring erfaringer barna har gjort underveis og i etterkant av prosjektet.

For personalet: Gjennom dokumentasjon kan man skape rom for refleksjoner knyttet til gjennomførte prosjekter. Gjennom gode dokumentasjonsformer og rutiner samler man refleksjoner og erfaringer som eller vil gå tapt. Dokumentasjon er et viktig redskap for å styrke sin profesjonsutøverrolle. God dokumentasjon gir grunnlag for god erfaringsdeling mellom kollegaer.

For institusjonen: Mange institusjoner i barnehagefeltet og i kultursektoren har blitt gode på å dokumentere ulike prosjekter. Mange tenker nok også tilbake på alt de ikke har fått dokumentert. Gjennom systematisk dokumentasjon i institusjonen bygger man opp en kollektiv kunnskapskapital som kan være med på å utvikle ny kunnskap innad i institusjonen. Dette fordrer aktiv bruk av dokumentasjon for å utvikle institusjonen.  Dokumentasjon er ikke bare for å bevare og konservere, men aktiv bruk av dokumentasjon kan være veien å gå for å utvikle nye og bedre arbeidsmetoder.

For samfunnet: Gjennom dokumentasjon og formidling gir man også resten av samfunnet innsikt i virksomheten. Barnehager, kunst- og kulturinstitusjoner har et samfunnsansvar og et mandat som må fylles.

Dokumentasjons- og formidlingsverktøy

Tekst, bilde, video, lyd, konkreter, utstilling, nettet

Dokumentasjon som ledd i pedagogisk profilering

I de senere år har man innen barnehagesektoren sett en tendens til at flere og flere barnhager velger å profilere seg med en tydelig pedagogisk profil f. eks ved å definere seg som kulturbarnehage, friluftsbarnehage, idrettsbarnehage osv. Ved å ta slike valg gir man brukere og samfunnet en indikasjon på hva som vektlegges av pedagogisk virksomhet i barnehagen.

– Det må være tydelig at barnehager som profilerer seg som kunst og kulturbarnehager har en dokumentert kunstpedagogisk forankring.
– Det må også være tydelig at kunst og kulturinstitusjoner som har barnehagen som målgruppe for din formidling har dokumentert barnefaglig forankring.
– Gjennom dokumentasjon av prosjekter kan dette bli tydelig for virksomheten og omverdenen.
Det er viktig at man tør å profilere seg. Gjennom dokumentasjon kan dette bli synlig.

Les mer om pedagogisk dokumentasjon

”Lyttende pedagogikk” Ann Åberg og Hillevie Lenz Taguchi (2006)

”Se! Jeg setter spor – om nærvær i pedagogikk” Ulla Steen Christiansen (2007)

”Varför pedagogisk dokumentasjon?” Hillevie Lenz Taguchi (1997)

”Skapende kommunikasjon i Reggio Emilia” Anna Barsotti (1998)

4 comments

  1. Idris

    Jeg har et spørsmål ang. det.

    Rundt 1880-årene så dukket spørsmålet om institusjonsanbringelse, om tilrettelegging for vanskelige barn? det ble brukt en del straffe atferder og skapte en del reaksjoner via domstoler og regjeringen.

    Vet idag det ikke er tilltatt å ^røre^barn i institusjoner mer eller minde hvis ikke fylkeskommunen har vedtatt på det, tiltak.
    hvordan er det i dag, i det pedagogiske perspektivet? Kan noen hjelpe meg med det sprøsmålet?

    Takk på forhånd

  2. Tilbaketråkk: 2010 in review | OM KUNST, ESTETIKK OG LÆRING
  3. Tilbaketråkk: ndla | OM KUNST, ESTETIKK OG LÆRING
  4. Tilbaketråkk: Læremåter | bninnib

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s