Tekstur

Begrepet tekstur kan defineres som overflaters ulike uttrykkskvaliteter som gjennom taktil og visuell sansing oppfattes, og oppleves i relasjon til deres egenart og funksjon, og i den kontekst de opptrer i. Tekstur kan forklares som overflatens taktile og visuelle karakter/uttrykk. Gjennom taktil sansing vil vi kunne oppleve fysiske variasjoner i overflaten. Gjennom visuell sansing vil vi kunne fornemme overflatens fysiske variasjoner, se variasjoner i lys/skygge, fargevalører og de finere nyansene i overflaten. Begrepet tekstur blandes ofte sammen med begrepet struktur som kan defineres som materialets, eller en overflatens oppbygging/sammensetting. Begrepsforvirringen oppstår ofte i de situasjoner hvor strukturen blir synlig i overflaten f. eks årringene i treet, murstein og vevde tapeter. Materialets/flatens struktur påvirker da teksturen, og vi får da en tekstur som kan defineres som strukturbunden.

ruterTekstur som estetisk virkemiddel. Kunstnere, designere, arkitekter og lignende bruker aktivt tekstur som et estetisk virkemiddel. Dette kan arte seg som små eller store variasjoner i bildeflaten, skulpturoverflaten, murveggen, glasset, klærne osv. Ved å bruke tekstur som virkemiddel kan man understreke en form, sette den i kontrast, styrke intensiteten i en fargeflate, skape dybde, spille på lys/skyggevirkning, variasjoner i murveggen osv. Teksturuttrykket kan arte seg på ulike måter gjennom retning, bevegelse, kontrast, rytme osv. Teksturuttrykk kan gi inntrykk/assosiasjoner om noe skjørt, frodig, minimalistisk, voldsomt, prangende, grovt, kraftfullt osv.

Tekstur og funksjon. Mange overflater bestemmes ut fra hvilken funksjon en gjenstand skal ha. De fleste flater i et kjøkken er glatte fordi det skal være enkelt å holde rent. Klær er myke fordi de skal være gode mot huden. Asfalt er ruglete for at det ikke skal bli for glatt. Det samme gjelder for gulvfliser. Bilens lakkoverflate skal være hard slik at den kan tåle en del.

Tekstur som dekor. Innen den norske tretradisjonen har man i folkekunsten ofte brukt tekstur på en dekorativ måte. Akantusranke, krillskurd, karveskurd, knivsoddskurd, rosemaling, svidekor o.l. er alle ulike måter å dekorere/forskjønne treoverflaten på. I dag bruker man ofte tekstur på en friere og mindre regelbunden måte på ulike gjenstander.

Kilder til videre inspirasjon i utforskingen av tekstur som fenomen:

  • Min (Ann-Hege Lorvik Waterhouse) hovedfagsoppgave i forming  fra  1997 «Tekstur og uttrykk» ved høgskolen i Telemark.

Beskrivelse av hovedfagsoppgaven
Problemstiling: Hvilke uttrykksmuligheter kan en undersøkelse av tekstur gi til arbeid i materialet tre?

Metode/framgangsmåte: Litteraturstudier, hermeneutisk tilnærming til et felt – utprøving og vurdering av teksturuttrykk i tre og eget skapende arbeid.

Teori: Om begrepsavklaring og en tilnærming til området tekstur hvor selve begrepet avklares og utdypes ved belysing fra ulike vinkler: Tekstur i natur og skapt av menneske, taktil og visuell tekstur, tekstur styrt av materialets struktur, verktøy og teknikk, av praktisk, formalestetisk og budskapsmessig funksjon, tekstur sett som spor, tekstur og avstand, rom og mønster. Videre om begrepet uttrykk i relasjon til tekstur som estetisk virkemiddel. Om taktil og visuell sansing, persepsjon og gestaltpsykologi. Dessuten om materialet tre.

Egen forming: En praktisk tilnærming til tekstur foretas gjennom foto som beskrives. Beskrivelsene avføder et sett vurderingskriterier til beskrivelse av tekstur. Disse er: Retning, strek, kontraster, temperatur, energi, taktilitet, farge, lys/skygge, signal, fornemmelse, assosiasjon. Disse samles under de tre begrepene: Materialitet, bevegelse og subjektiv tolkning. Disse anvendes i beskrivelse og tolkning av 42 teksturutprøvinger i tre. Disse viser at materialets innvirkning på teksturuttrykket henger sammen med graden av bearbeiding, farge, struktur, dimensjon, taktilitet og glans. Bevegelsens innvirkning henger sammen med faktorene energi, retning, spenning, rytme og bevegelseskarakter. Den subjektive tolkning knyttes til assosiasjon, fornemmelse og preg. I det skapende arbeidet søker kandidaten å gi uttrykk for hvordan tekstur på ulike måter kan være styrende i arbeid med nonfigurative objekt. Temaet for objektene er ”variasjon”, og kandidaten tar utgangspunkt i en eller flere av utprøvingene. Samlet utgjør denne delen fire enkeltobjekt og en serie på åtte stykker. Undersøkelsen viser bl.a. at tekstur kan framstå som et formalestetisk, materialstyrt, teknisk og verktøystyrt uttrykk.

Didaktikk: En analyse av fagplandelene av M-74, M-87 og L-97 viser at målsetningen for arbeid med fagets virkemidler, som tekstur er en del av, endrer seg. Eksempler på fellestrekk: Planene tar i sterk grad for seg menneskeskapte teksturer. Den visuelle opplevelsen av tekstur har stor plass, og tekstur styrt av material, redskap og teknikk er rådende.  (http://www-bib.hive.no/cgi-bin/hovedfag-hit/hovedfag.pl?format=single&idnr=1997257)