Category: Uncategorized

ForUndringsforsk

Prosjektbeskrivelse (kortversjon)

Dette er et treårig forskningsprosjekt med oppstart januar 2014. Prosjektet er et samarbeid mellom Rikskonsertene og Institutt for barnehagelærerutdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Prosjektet ledes og gjennomføres av førstelektor Ann-Hege Lorvik Waterhouse. Prosjektet avsluttes desember 2016. Forskningsprosjektet følger ForUndringspakken som et treårig utviklingsprosjekt ledet av Rikskonsertene (RK). Formålet med ForUndringspakken er å styrke barnehagekonsertordningen gjennom å heve kompetansen på kunst- og musikkformidling overfor barnehagebarn blant utøvere, produsenter og barnehagens personale.

Forskningsprosjektets mål og intensjoner

Målet med prosjektet er å undersøke hva som kan defineres som gode kvaliteter i barns opplevelser, deltagelse og erfaring i musikalske hendelser i barnehagen i form av formidlede konserter og musikalsk samspill med profesjonelle utøvere. Det er også et mål å undersøke hva som defineres som muligheter og hindringer i utvikling og gjennomføring av gode barnehagekonserter sett fra musiker og produsentsiden, og fra barnehagens pedagogiske personale. Det er også et mål å få innsikt i utøvernes opplevelser og erfaringer, samt det pedagogiske personalets opplevelser og erfaringer med barnehagekonserten som fenomen. Hva er betingelser for en god barnehagekonsert?

Forskningsspørsmål og perspektiver

Studiens overbyggende forskningsspørsmål er: Hva kan defineres som gode kvaliteter i barnehagekonserten som fenomen?

I undersøkelsen er det fire sentrale perspektiver som skal undersøkes for å belyse det overordnede forskningsspørsmålet:

  1. Hva kan defineres som gode kunstneriske kvaliteter i konserten/den musikalske hendelsen for barn, utøvere, produsent og pedagogisk personale?
  1. Hvilke faktorer/kvaliteter spiller inn på det barn opplever som et godt kunstmøte, og hvordan kommer barns opplevelser til syne for oss?
  1. Hvilke faktorer/kvaliteter spiller inn på det utøvere og produsenter opplever som et kvalitativt godt kunstmøte?
  1. Hvilke faktorer/kvaliteter spiller inn på det førskolelærere/annet pedagogisk personale opplever som et kvalitativt godt kunstmøte?

Aktører

Gjennom forskningsprosjektet er jeg som forsker opptatt av å undersøke hva som skjer i kunstneriske møter. Møter mellom utøver og barn – barn og utøver, men også mellom barn, utøvere, pedagogisk personale og de materielle faktorene som virker inn i møtekonteksten samt det kunstneriske innholdet. Undersøkelsen dreier seg om å observere barns respons/handling/kommunikasjon i form av kroppslige, verbale og musikalske/estetiske uttrykk og dialoger som oppstår mellom de ulike aktørene i konteksten. Aktører i konteksten kan defineres som: barn, utøver, produsent, pedagogisk personale, forskeren og det materielle vi omgir oss med.

Metode og design

Studien som gjennomføres er en kvalitativ studie. Det vil si en studie som benytter metoder egnet for å undersøke og beskrive menneskers opplevelse og erfaringer knyttet til ulike fenomener. Dette er en studie hvor forskeren går i dybden av et fenomen med et mangefasettert eller kaleidoskopisk forskerblikk. Ulike forskningsmetoder til å brette ut fenomeners kompleksitet.

  • Observasjon/ deltagende observasjon
  • Intervju/samtale/refleksjonsdialog
  • Samhandling/interaksjon
  • Video/foto

Det er ønskelig at prosjektets ulike aktører kan bidra med sine stemmer/tekster i form av intervju, samtaler, egne tekster, narrativer og lignende. Dette er viktig data i prosjektet, og gir etter mitt syn større legitimitet til de erfaringer og den kunnskapsproduksjonen som vokser ut av forUndringspakkeprosjektet og som fanges opp i forskningsprosjektet forUndringsforsk. Funn fra prosjektet skal formidles via ulike publikasjoner og presentasjoner ved seminarer og konferanser. Det utarbeides også en sluttrapport med en samlet gjennomgang av prosjektet.

Advertisements

Badehetteestetikk

I forbindelse med et prosjekt kom jeg over dette fantastiske fortografiet av Gry Enger i badehette.  Bildet er tatt Rigmor Dahl Delphin (1908-1993)  som var ansatt som fotograf i ukebladet Alle Kvinner. Hennes negativarkiv ble i 2005 overført Oslo Bymuseum fra Gyldendal Norsk Forlag som var utgiver av bladet. Bildet finnes nå på www.oslobilder.no sammen med mange andre interesante bilder.

Det fasinerende med dette bildet er den hortensialignennde badeheten i samspill med fargene på veggen bak og modellens sminke. Badehettens tekstur og blomsterlignende uttrykk, med duse farger og luftig preg gir noe annet til badeopplevelsen enn de badehettene jeg erfarte i min barndom. Kanskje kan vi snakke om en annen badehetteestetikk, eller i allefall en tidsperiopdes fargeidealer og kvinnesyn.

Bilde

Sound of surface

Dette er resultatet av et samarbeid med min kollega Simen Mæhlum. Prosjektet er en undersøkelse av lyd og bilder i by. Filmen ble vist på åpningen av Klikk der! En konferanse om IKT i barnehagen i Oslo 2012

I materialenes verden

ENDELIG! Etter lang tids arbeid er boken nå publisert og i salg. Tirsdag i forrige uke kom boken ut til forhandlere. Å skrive en bok er en lang prosess. Jeg har tidligere vært bidragsyter i en bok og i tillegg skrevet mange artikkler og kortere tekster, men å skrive en hel bok alene er en ganske anderledes prosess. Fra ide til ferdig trykket bok er man som forfatter gjennom mange ulike prosesser og faser. Det er spennede, slitsomt, interesant og utviklende. Det er oppturer og nedturere. Det handler om å tro på egne ideer og prestasjoner, men også om tvil. Jeg har vært heldig fordi jeg har hatt en redaktør som har gitt meg full støtte gjennom hele prosessen. En redaktør som er faglig dyktig og som har vært motiverende å arbeide sammen med. Jeg opplever at mitt prosjekt har vært mitt prosjekt hele veien. Jeg har hatt stor inflytelse og kontroll over prosessen fra start til mål. For meg har det å skrive en bok vært en faglig refleksjonsprosess. Jeg opplever at jeg gjennom å skrive bearbeider opplevelser og erfaringer og utvikler en refleksiv fortåelse over egen kompetanse. Jeg tenker altså er jeg, uttalte Descartes på midten av 1600-tallet.  Jeg skriver derfor blir jeg, tenker jeg. Jeg formes gjennom å skrive og jeg former meg gjennom å skrive. Dette er en itraaktiv prosess. Dette er også en tematikk jeg tar opp i boka knyttet til det å forme og formes gjennom handlinger i materialer.

Hva handler boka om?

Dette er en fagbok for førskolelærerutdanninga som omhandler materialer og materialitet knyttet til barns (og voksnes) opplevelser og erfaringer med materialers egenskaper og muligheter i kunstnerisk virksomhet. Materialene har en fundamental betydning for skapende virksomhet som arter seg på et mangfoldig vis i billedkunst, arkitektur, design, tradisjonskunst, håndverk og barns kunstneriske prosesser. Materialer bærer i seg historier og videreformidler generasjoners levde liv og handlingsbårne kunnskap. Materialene gir inspirasjon og substans til tenkning, og følelser finner sitt formuttrykk i materialer. Å utrykke seg i materialer er språk, en form for estetisk samtale. En samhandling mellom den som skaper og materialene som skaper med, og de som opplever og erfarer det som er skapt.

Boka er delt inn i følgende ni kapitler.

  1. Perspektiver og tilnærminger
  2. Materialer og materialitet
  3. Alt er tekstur
  4. Materialopplevelser og erfaringer
  5. Materialer som ting og ting som materialer
  6. Materialer og materialitet i det digitale felt
  7. Materialer i kunst
  8. Materialepraksiser i barnehagen
  9. Mva nå? tanker for en ny praksis

De to første kapitlene omhandler bokas teoretisk fundament som dreier seg om hvordan vi opplever, erfarer og tilegner oss ulik kunnskap om materialer og materialer agentskap i skapende virksomhet. I arbeidet med det teoretiske fundamentet har jeg søkt forbindelser mellom kroppsfenomenologi (Merleau-Ponty, 1994), pragmatisk estetikk (Dewey, 2008),  en poetisk forståelsesform (Nordberg-Schultz, 1988) og transformativ estetikk (Løvlie, 1990) og over i postmoderne teorier om materialers agentskap (Barad, 2007, Taguchi, 2010), material flow (Ingold, 2007) og materialers affordance (Gibson, 1986). Videre trekker jeg inn et historisk perspektiv på forming i barnehagen, materialenes plass i rammeplanen og perspektiver om kjønn knyttet til barnehagens materialpraksiser og diskurser.

I det tredje kapittelet tar jeg for meg fenomenet tekstur og hvordan vi opplever og erfarer tekstur,  og hvordan vi skaper med tekstur som virkemiddel i kunstneriske prosesser. Dette kapittelet bygger på og er en videreføring av min hovedfagsoppgave som omhandler tekstur i skapende arbeid med tre som materiale. Vårt møte med vår materielle omverden er et møte med materialene, tingene og naturens tekstur.

Bokas fjerde kapittel omhandler ulike materialers egenskaper og hvordan vi på ulike måter erfarer materialers kvaliteter og mulighet i en eksperimenterende tilnærming. I dette kapittelet forsøker jeg også å løse opp i noen av de tradisjonelle kategoriseringene av materialer i for å vise mangfold og muligheter i en kunstnerisk dialog med materialer.

Bokas femte kapittel omhandler materialer som ting og ting som materialer. Dette knyttes an til hvordan vi posisjonerer oss i forhold til vår omverden, det handler om estetisk innstilling (Stolnitz, 1969) og om hvordan vi setter i spill og setts i spill av materialer og gjenstanders affordance (Gibson, 1986). Videre handler det om bærekraftig utvikling, redesign og kunstneriske transformasjoner slik vi kjenner det fra kunstretninger som  Ready made og Found objects.

I det sjette kapittelet vendes blikket mot det digitale feltet. Forstår man et materiale som en fysisk substans som vi erfarer taktilt, og som vi kan holde i hånda og kjenne vekten av, kan det være vanskelig å tenke seg begrepet brukt i digital sammenheng. Tenker man derimot på materiale som noe som kan endre form både fysisk, visuelt og auditivt kommer også digitale elementer som lyd, pikselgrafikk, vektorgrafikk og film inn som formbare elementer. Vi arbeider da med simulerte materialer og materialitet gitt av kode (Watz, 2010).

I kapittel sju går jeg inn i billedkunsten ved å se på hvordan ulike kunstnere forholder seg til materialer i ulike kunstuttrykk som bilde, skulptur og installasjon. Utvalget er basert på egne subjektive opplevelser av materialitet i møte med disse verkene. Jeg er opptatt av å bringe inn et perspektiv på materialer som aktør og ikke kun et middel for å uttrykke en ide, tanke eller følelse. I en skapende prosess er det en estetisk samtale (Løvlie, 1990) mellom den som skaper og materialet. Kunstneren Joseph Beuys skal ha sagt at prosessen med å forstå verden begynner med materialene (Bunn, 2011), og med begrepet biografiske materialer (Mortensen, 2005) veves et subjektivt perspektiv inn i det materielle som spor, mening og avtrykk av levd liv.

I kapittel åtte som har fått overskriften Materialpraksiser i barnehagen vendes blikket mot praksisfeltet. Med en kartleggingsundersøkelse om materialbruk i barnehagens formingsvirksomhet fra 2004 (Waterhouse, 2005) valgte jeg i dette arbeide å gjennomføre en undersøkelse i form av fem intervjuer med ansatte fra barnehagefeltet. Gjennom intervjuene har jeg vært opptatt av å få innsikt i de  materialpraksiser og diskurser informantene står i, i sine respektive barnehager.  I arbeidet med denne boka har det vært viktig å bringe flere stemmer inn i diskursen om materialer. Informantenes stemmer synliggjør viktige perspektiver inn i forståelsen av rådende materialpraksiser og diskurser i barnehagen.

I det niende og siste kapittel i boka oppsummeres noen av de mest sentrale momentene i boka. En fornyet materialpraksis i barnehagen handler selvsagt om hvilke materialer vi skal ha i barnehagen, men det handler kanskje aller mest om hvordan vi possisjonerer oss i møte med materialene. Voksne har definisjonsmakt (Bae, 1996) i barnehagen og legger rammer for barns kunstneriske virksomhet. Det kreves mot (May, 1994) til å endre og til å skape. Jeg mener at en god barnehagelærer også er en skapende barnehagelærer.

Boka er skrevet for førskolelærerutdanning, men er relevant for alle som arbeider med barn, kunst og skapende prosesser. Jeg mener at boken er et viktig bidrag til et felt hvor det er utviklet lite litteratur som både er forankret vitenskapelig, i kunst og profesjon.

Ny blogg

Studentene på «Kunstpedagogisk fordypning i forming» ved Høgskolen i Oslo og Akershus har sin egen dokumentasjonsblogg. Dette er en blogg som viser hva studentene arbeider med og som også inneholder refleksjoner knyttet til fagets plass i barnehagen. Studentene lager det meste av innholdet på bloggen mens jeg publiserer. Grunnen til dette er at bloggen er et arbeidkrav i studiet. Hensikten med bloggen er å vise, formidle, inspirere og motivere for nye formingspraksiser i barnehagen. Studentene har så langt i studiet arbeidet med materialeksperimenteringer i papir, leire og plast. De har også arbeidet med tre, tekstil og leire. De har i tillegg vært på studietur til Barcelona for å oppleve og erfare storbyimpulesr, kunst, kultur, arkitektur og språk. Studieturen er også viktig for å bygge et godt klassemiljø. Bloggen finner du på www.formskaperne2.wordpress.com