Category: Inspirasjon

Viktigheten av formidling

I akademia er det er det et stort publiseringspress knyttet til vitenskapelige artikler som gir publikasjonspoeng. (Publikasjonspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå, og benyttes i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler). Publiseringspoeng generer inntekter til institusjonen og ved mange høgskoler og universitet er det en forutsetning med poengproduksjon for å få FoU-tid i stillingen sin.

Jeg mener at vitenskapelig publisering er viktig, men jeg mener også at faglig formidling i ikke-poenggivende tidsskrift, seminarer og konferanser er vel så viktig i forhold til å være en bidragsyter til endring av praksis, særlig innenfor profesjonsutdanningene.

Jeg har i mange år holdt foredrag og skrevet populærvitenskapelige tekster fordi jeg synes det er viktig, og fordi jeg ønsker å bidra til å inspirere og motivere for endring og utvikling i barnehagen. Derfor frydes mitt faglige hjerte når jeg kommer over en bloggpost som dette hvor noen faktisk har funnet inspirasjon i det jeg har gjort.

Tilbakemeldinger er viktig for å vite at det en skaper setter noe i bevegelse. Dette gjelder alle typer uttrykk både vitenskapelige artikler, bøker, foredrag, kunstuttrykk, blogger og samtaler/dialoger.

Formidling er viktig for å endre, og det å endre er min motivasjon for å forske. Å være i dialog med praksisfeltet blir derfor en nødvendighet for (meg) å kunne forske.

 

 

Trapperom

En fredag ettermiddag går jeg opp trappa som fører til min kontorfløy på jobb. I denne trappa har jeg gått uendelig mange ganger.  Dette trapperommet er preget av å være et sted for transport mellom etasjer og fløyer. Rommet er malt i en grønnfarge som kan gi assosiasjoner til operasjonsklær på et sykehus. Trapper og podier er dekket med gråhvite fliser. Rekkverket er av hvitmalt metall og gelenderet i børstet stål. Det samme er dørene inn til heisen. Trapperommet er preget av slitasje, med avskallet maling på rekkverket, møkkete fuger, og et lyset som er litt dunkelt. Det mest karakteristiske i opplevelsen av dette trapperommet er lukten som kan minner om gammel gymsal. Dette trapperommet hvor jeg går opp og ned mellom etasjer og  fløyer opplever jeg som et lite tiltalende rom. Et rom som har fått lite oppmerksomhet.  Det er jo bare et trapperom, et sted for transport, en arkitektonisk infrastruktur, så hva kan man  forvente? Det er jo ikke et sted man skal være. Men jeg er i dette rommet og tenker at jeg kanskje gjennom kamera kan se noen estetiske kvaliteter i dette rommet. 147 bilder, ulike vinkler, makrolinse, detaljer, teksturer, kontraster, linjer som understreker trapperommet funksjon og menneskers bevegelser i arkitekturen. Tett på, små mikrostudier av arkitektoniske elementer. Gjennom kameralinsen isoleres et utsnitt av helheten og sees løsrevet, gis ny betydning. Utsnittet settes inn i en annen kontekst. Hva kjer med opplevelsen?

Bildene settes sammen til en digital collage, musikk legges til, fargene endres og et nytt uttrykk oppstår.

Vintermotiver

Endelig er snøen her. Fantastisk for unger som kan boltre seg i snøen, lage snømenn, skli, gå på ski og skøyter. Fantastisk for alle som synes det ble vel mørkt i slutten av november og som synes dette klare kalde lyset åpner en ny verden. Sist men ikke minst gir denne synlige årstidsforvandlingen nye motiver for oss med en aldri så liten hangup på foto.

En av de tingene jeg er aller mest avhengig av er min kjære iPhone. Det høres kanskje patetisk ut, men denne «telefonen» er med meg over alt og er mitt viktigste arbeidsredskap. Den fungerer som notatblokk, skisseblokk, arkiv, fotologg, digitalt kamera med eksperimenteringsmuligheter, lydopptak, filmopptak ++++. På grunn av den multimodale dingsen får man gjort nedtegnelser, tatt vare på ideer, tatt bilder av øyeblikk som kanskje eller forsvinner nettopp fordi den alltid er med.  Det tar kun 5-6 sekunder å fange en morgenstemning på vei til barnehagen.

Med ulike fotoapplikasjoner er det bare å eksperimenter med foto digitalt. En av mine favoritter er Hipstamatic. Ulike filmkvaliteter gir ulike retrouttrykk på dine bilder.  Lys og farge endres og man kan jobbe med å gjør estetiske valg i sin kunstneriske utforsking av applikasjonen.

This slideshow requires JavaScript.

Dorullklinkekulebane

Kom over nettsiden Tinkerlab via et innlegg på Facebook. På denne siden legges det ut mange interessante prosjekter som kan relateres til barnehage. Posten «toilet paper roll marble run»  viser hvordan dorullkjerner brukes til å lage en klinkekulebane. For lesere av min blogg så vet dere at jeg tidligere har løftet fram dorullkjernen som et interessant materiale å arbeide med. Ja til flere dorullformingsprosjekter som gir andre uttrykk enn bare dorullnisser!

20 år med sanseutstillinger i Kunsthallen Brandts

I dag har jeg lest boken «Kunsten må gerne berøres – 20 års sanseudstillinger i Kunsthallen Brandts». Boken er en dokumentasjon over 20 ulike utstillinger gjennom 20 år. Utstillingene er laget av ulike kunstnere eller kunstnergrupper for barn. Målet har vært, i følge Kunstpedagog Ole Lambertsen, å skape totale romopplevelser for barn. Dette er ulike type installasjoner med ulik tematikk, form, materialitet og grad av interaksjon.

Sanseutstillingene utvikles som et samarbeid mellom kunstner og formidler. Dette samarbeidet er essensielt for å nå frem til barn i følge Karsten Ohrt. Kunstneren med sin kompetanse i å skape form og formidleren med sin kompetanse i å formidle og å være i dialog med barn kan i et samarbeid utfylle hverandre og skape unike møtekontekster for barns utforsking av kunst. Ohrt er videre opptatt av at utstillingenes kvalitet. Dette skal være kunst for utforsking og undring ikke tivoli, lekeplass eller eksperimentarium. Ohrt er opptatt av å fange det som er god kvalitet for barn.

Sanseutstllingene i Kunsthallen Brandt er kunstutstillinger på lik linje med de andre kunstutstillingene i institusjonen. Det gjøres ingen forskjell mellom kunst for barn og kunst beregnet for almenheten. Kravet til kvalitet i uttrykk, utstilling og formidling skal være den samme. Barn skal få oppleve kunst, ikke bli forklart hva kunst er. Sanseutstillingene skal forene lek, kropp, undring og det sanselige i kunstmøtet.

Når barn utforsker sanseutstillingene får de samtidig oppleve og erfare installasjonskunst og kan gjennom interaksjon etablere en forståelse for kunstformen. Dette fordrer kunst med høy kvalitet både i forhold til uttrykk, helhet, bruk av rom, materialer, objekter og det håndverksmessige .

Barn må i følge Kirsten Møller forberedes på kunstmøtet for at opplevelsen og erfaringen skal kunne bli god. Møller sier at disse forberedelsen kan inneholde forbesøk (for personalet i barnehagen) i utstillingen slik at de vet hva barn møter. Dette handler om alt fra kunstverket til det praktiske med transport, mat og garderobe. Hun mener også at det er viktig at det er dialog mellom personalet og museumsformidleren 0g at personalet må innhente noe kunnskap om kunstneren bak utstillingen. Selve besøket omhandler turen til utstillingen, inngang i bygget og garderobe, selve oppholdet i sanseutstillingen, dialogen, pauser og dokumentasjon gjennom foto, tegning, tredimensjonal forming og tekst. Et påfølgende etterarbeid med gjenskapelse og dialog, skapende arbeid i ulike materialer og uttrykk, utstilling og gjenbesøk i sanseutstillingen. Møller fremholder også viktigheten av en evaluering sammen med barna.

Peter Callesens «Himmelrum» 2007

Boken kan være til stor inspirasjon for alle som er opptatt av å skape gode sanselige kunstmøter for barn.