Et lite stykke Afrika. En fotoutstilling

I perioden 4. November til 28. November 2014 har jeg en utstilling på Læringssenteret ved høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet 48, med fotografier fra Gambia.

ET LITE STYKKE AFRIKA

Februar 2014

7 dager i Gambia

Ann-Hege Lorvik Waterhouse. Førstelektor i forming, kunst og håndverk ved Barnehagelærerutdanninga, HiOA.

IMG_7505

 

Helt siden jeg var liten har jeg drømt om å reise til Afrika. Jeg har riktignok vært i Nord-Afrika to ganger tidligere, men det er ikke det Afrika jeg har drømt om å oppleve. Mitt Afrika er (var) savanner, ville dyr, rød jord, stråhytter, jegere med spyd, dans, trommer og mønstrete stoffer. Det er (var) min Afrikanske drøm. Et klisjefylt og romantisk bilde, kanskje som et resultat av barneskolens O-fagstimer, hvor vi arbeidet med ulike temaer, knyttet til natur, geografi og andre kulturers levesett. Jeg husker at vi jobbet i grupper og laget plakater på farget kartong med tegninger, fargelagte svart-hvitkopier og korte tekster. Spennende fortellinger om eksotiske fenomener. Og jeg husker fortsatt godt et besøk klassen min fikk av en ghanesisk bibelskoleelev som spilte på djembe og fortalte om familien sin i Ghana. Afrika ble stråhytter, elefanter, primitive kulturer og slavenes kontinent. Og med David Attenboroughs inntog på NRK ble Afrika også dyrenes rike. Så ble det hungersnød med tomme, apatiske barneblikk i ansikter fulle av fluer. Live Aid og innsamlingsaksjoner. Apartheid, Nelson Mandela og boikott av Shell. Og så AIDS.

Fra å ha blikket vendt mot Afrika som noe eksotisk, ble Afrika et lidelsens og kontrastenes kontinent. Enorme naturressurser, men også uendelig fattigdom. Frodig og fasinerende, men også preget av kriger og konflikter med ufattelig råskap.

11. februar 1990 løslates min store helt Nelson Mandela, etter 27 år i fangenskap. Hans vilje til forsoning og fredsbygging er nesten ubegripelig sett i lys av hva han og andre har vært utsatt for under apartheidregimet i Sør-Afrika, og i lys av det afrikanske kontinentets historie som et utnyttet og undertrykket kontinent.

3. februar 2014 reiser jeg til Gambia. 2 måneder etter at Nelson Mandela døde, 95 år gammel. Det er tilfeldig at jeg blir med en gruppe studenter og musikkollegaer på studiereise til Gambia, men det føles ikke som en tilfeldighet. Jeg griper en mulighet jeg har ventet på siden jeg var liten.

IMG_7514

 

På en støvete landevei møter jeg kyr, høner og geiter. Jeg går forbi en grønnsakhage hvor en kvinne bærer vann i store gule plastdunker, og en liten gutt i 3-årsalderen vinker til meg med begge hender. Jeg nærmer meg landsbyen, og ser en mann som legger ny murpuss på en vegg, mens en 8-9 år gammel gutt ser på meg i en åpning i gjerdet. Han smiler og roper: Hello!

Flere barn kommer bortover veien og roper: tobab, tobab, tobab…, og ler. Tobab betyr hviting. De smiler til meg, vil holde hender og peker på fotoapparatet. De vil bli tatt bilder av.
Do you want to be my friend? spør en jente litt forsiktig. Yes, svarer jeg, og en kort stund holder vi hender og rusler gjennom en varm støvete gambisk landsby. Stråtak, bølgeblikk, tregjerder og klesvask preger landsbyen. Varmt, rødlig støv dekker beina       våre og vi tråkker rundt i geiteskitt, nedfallsfrukt og blader fra store trær. En lite hånd holder fast i min.
En gruppe skolejenter kommer mot oss i grønne skoleuniformer og med skolebøker under armen. De snakker engelsk til meg og vil også bli tatt bilde av. Stolte, sterke skolejenter.

IMG_7551

 

Det blir ikke et møte med ville dyr på savannen, men et møtte mellom mennesker, materielle og kulturelle uttrykk. Det blir også et møte med menneskers livshåndtering, innovasjon og kreativitet. Til tross for materielle mangler og stor fattigdom finnes det også mange løsninger, utganger og muligheter. Det blir et møte med liv som leves i et annet tempo, og jeg lar meg påvirke. Åpner meg sanselig og følelsesmessig for et lite stykke Afrika som skrives inn i mitt liv.

IMG_7513

 

Bildene i utstillingen er fragmenter av ulike opplevelser og hendelser i løpet av mine 7 dager i det lille Vestafrikanske landet Gambia, februar 2014. Bildene viser teksturer, materialer, kulturuttrykk, mennesker og møter i hovedstaden Banjul og den lille landsbyen Berefet. Et lite stykke Afrika, mitt Afrika…..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s