I materialenes verden

ENDELIG! Etter lang tids arbeid er boken nå publisert og i salg. Tirsdag i forrige uke kom boken ut til forhandlere. Å skrive en bok er en lang prosess. Jeg har tidligere vært bidragsyter i en bok og i tillegg skrevet mange artikkler og kortere tekster, men å skrive en hel bok alene er en ganske anderledes prosess. Fra ide til ferdig trykket bok er man som forfatter gjennom mange ulike prosesser og faser. Det er spennede, slitsomt, interesant og utviklende. Det er oppturer og nedturere. Det handler om å tro på egne ideer og prestasjoner, men også om tvil. Jeg har vært heldig fordi jeg har hatt en redaktør som har gitt meg full støtte gjennom hele prosessen. En redaktør som er faglig dyktig og som har vært motiverende å arbeide sammen med. Jeg opplever at mitt prosjekt har vært mitt prosjekt hele veien. Jeg har hatt stor inflytelse og kontroll over prosessen fra start til mål. For meg har det å skrive en bok vært en faglig refleksjonsprosess. Jeg opplever at jeg gjennom å skrive bearbeider opplevelser og erfaringer og utvikler en refleksiv fortåelse over egen kompetanse. Jeg tenker altså er jeg, uttalte Descartes på midten av 1600-tallet.  Jeg skriver derfor blir jeg, tenker jeg. Jeg formes gjennom å skrive og jeg former meg gjennom å skrive. Dette er en itraaktiv prosess. Dette er også en tematikk jeg tar opp i boka knyttet til det å forme og formes gjennom handlinger i materialer.

Hva handler boka om?

Dette er en fagbok for førskolelærerutdanninga som omhandler materialer og materialitet knyttet til barns (og voksnes) opplevelser og erfaringer med materialers egenskaper og muligheter i kunstnerisk virksomhet. Materialene har en fundamental betydning for skapende virksomhet som arter seg på et mangfoldig vis i billedkunst, arkitektur, design, tradisjonskunst, håndverk og barns kunstneriske prosesser. Materialer bærer i seg historier og videreformidler generasjoners levde liv og handlingsbårne kunnskap. Materialene gir inspirasjon og substans til tenkning, og følelser finner sitt formuttrykk i materialer. Å utrykke seg i materialer er språk, en form for estetisk samtale. En samhandling mellom den som skaper og materialene som skaper med, og de som opplever og erfarer det som er skapt.

Boka er delt inn i følgende ni kapitler.

  1. Perspektiver og tilnærminger
  2. Materialer og materialitet
  3. Alt er tekstur
  4. Materialopplevelser og erfaringer
  5. Materialer som ting og ting som materialer
  6. Materialer og materialitet i det digitale felt
  7. Materialer i kunst
  8. Materialepraksiser i barnehagen
  9. Mva nå? tanker for en ny praksis

De to første kapitlene omhandler bokas teoretisk fundament som dreier seg om hvordan vi opplever, erfarer og tilegner oss ulik kunnskap om materialer og materialer agentskap i skapende virksomhet. I arbeidet med det teoretiske fundamentet har jeg søkt forbindelser mellom kroppsfenomenologi (Merleau-Ponty, 1994), pragmatisk estetikk (Dewey, 2008),  en poetisk forståelsesform (Nordberg-Schultz, 1988) og transformativ estetikk (Løvlie, 1990) og over i postmoderne teorier om materialers agentskap (Barad, 2007, Taguchi, 2010), material flow (Ingold, 2007) og materialers affordance (Gibson, 1986). Videre trekker jeg inn et historisk perspektiv på forming i barnehagen, materialenes plass i rammeplanen og perspektiver om kjønn knyttet til barnehagens materialpraksiser og diskurser.

I det tredje kapittelet tar jeg for meg fenomenet tekstur og hvordan vi opplever og erfarer tekstur,  og hvordan vi skaper med tekstur som virkemiddel i kunstneriske prosesser. Dette kapittelet bygger på og er en videreføring av min hovedfagsoppgave som omhandler tekstur i skapende arbeid med tre som materiale. Vårt møte med vår materielle omverden er et møte med materialene, tingene og naturens tekstur.

Bokas fjerde kapittel omhandler ulike materialers egenskaper og hvordan vi på ulike måter erfarer materialers kvaliteter og mulighet i en eksperimenterende tilnærming. I dette kapittelet forsøker jeg også å løse opp i noen av de tradisjonelle kategoriseringene av materialer i for å vise mangfold og muligheter i en kunstnerisk dialog med materialer.

Bokas femte kapittel omhandler materialer som ting og ting som materialer. Dette knyttes an til hvordan vi posisjonerer oss i forhold til vår omverden, det handler om estetisk innstilling (Stolnitz, 1969) og om hvordan vi setter i spill og setts i spill av materialer og gjenstanders affordance (Gibson, 1986). Videre handler det om bærekraftig utvikling, redesign og kunstneriske transformasjoner slik vi kjenner det fra kunstretninger som  Ready made og Found objects.

I det sjette kapittelet vendes blikket mot det digitale feltet. Forstår man et materiale som en fysisk substans som vi erfarer taktilt, og som vi kan holde i hånda og kjenne vekten av, kan det være vanskelig å tenke seg begrepet brukt i digital sammenheng. Tenker man derimot på materiale som noe som kan endre form både fysisk, visuelt og auditivt kommer også digitale elementer som lyd, pikselgrafikk, vektorgrafikk og film inn som formbare elementer. Vi arbeider da med simulerte materialer og materialitet gitt av kode (Watz, 2010).

I kapittel sju går jeg inn i billedkunsten ved å se på hvordan ulike kunstnere forholder seg til materialer i ulike kunstuttrykk som bilde, skulptur og installasjon. Utvalget er basert på egne subjektive opplevelser av materialitet i møte med disse verkene. Jeg er opptatt av å bringe inn et perspektiv på materialer som aktør og ikke kun et middel for å uttrykke en ide, tanke eller følelse. I en skapende prosess er det en estetisk samtale (Løvlie, 1990) mellom den som skaper og materialet. Kunstneren Joseph Beuys skal ha sagt at prosessen med å forstå verden begynner med materialene (Bunn, 2011), og med begrepet biografiske materialer (Mortensen, 2005) veves et subjektivt perspektiv inn i det materielle som spor, mening og avtrykk av levd liv.

I kapittel åtte som har fått overskriften Materialpraksiser i barnehagen vendes blikket mot praksisfeltet. Med en kartleggingsundersøkelse om materialbruk i barnehagens formingsvirksomhet fra 2004 (Waterhouse, 2005) valgte jeg i dette arbeide å gjennomføre en undersøkelse i form av fem intervjuer med ansatte fra barnehagefeltet. Gjennom intervjuene har jeg vært opptatt av å få innsikt i de  materialpraksiser og diskurser informantene står i, i sine respektive barnehager.  I arbeidet med denne boka har det vært viktig å bringe flere stemmer inn i diskursen om materialer. Informantenes stemmer synliggjør viktige perspektiver inn i forståelsen av rådende materialpraksiser og diskurser i barnehagen.

I det niende og siste kapittel i boka oppsummeres noen av de mest sentrale momentene i boka. En fornyet materialpraksis i barnehagen handler selvsagt om hvilke materialer vi skal ha i barnehagen, men det handler kanskje aller mest om hvordan vi possisjonerer oss i møte med materialene. Voksne har definisjonsmakt (Bae, 1996) i barnehagen og legger rammer for barns kunstneriske virksomhet. Det kreves mot (May, 1994) til å endre og til å skape. Jeg mener at en god barnehagelærer også er en skapende barnehagelærer.

Boka er skrevet for førskolelærerutdanning, men er relevant for alle som arbeider med barn, kunst og skapende prosesser. Jeg mener at boken er et viktig bidrag til et felt hvor det er utviklet lite litteratur som både er forankret vitenskapelig, i kunst og profesjon.

One comment

  1. Tilbaketråkk: Estetiske fag og digitale verktøy - Digital kreativitet i barnehagen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s