Dorullforming

Begrepet dorullforming har blitt hengende ved forming/kunst og håndverksfaget siden 70-tallet. Begrepet slik jeg har oppfattet det er negativt ladet og henspeiler en oppfattet undervisningspraksis hvor «fri utfoldelse» (forming uten mål og mening) preget faget. Jeg opplever vel dette både som en klisje og en myte, men med et snev av sannhet. I barnehagen har vi det samme fenomenet med «dorullnisser».

Det frie kan i noen sammenhenger forveksles med det ubevisste?

Min agenda med dette lille innlegget er å sette fokus på hva dorullen (dvs dorullkjernen) kan være.

Søppel, nissekropp, irritasjonsmoment når ingen har erstattet den med en ny dorull, eller en sylinderform i papp som gir mange muligheter for nye uttrykk? Sylinderen er en grunnform som vi finner igjen i mange uttrykk både innen kunst, desig og arkitektur. Dorullkjerner i lek og skapende virksomhet kan tjene som grunnform, materiale, byggeklosser og omskapes til søyler, kikkerter, tunneler, hus, pipe, skulpturer osv.

Yuken Teruya lager fantastiske objekter/installasjoner med netopp DORULLKJERNER!

Dorullkjerner kan også bli til prinsessekroner og slott

Lysinstallasjoner og «bildetunneler»

2 comments

  1. Mona

    Jeg laget et gerilja-broderi med «Død over dorullnissen» for ikke så lenge siden, men jeg må si at denne måten å bruke dorullkjerner var utrolig flott!

  2. AH

    Har stor sympati med ditt geriljabudskap og ikke alle tradisjoner MÅ føres videre. Dorullkjernen derimot trenger en renessanse! En grunnform som lett lar seg omdefinere til nye uttrykk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s