ForUndringsforsk

Prosjektbeskrivelse (kortversjon)

Dette er et treårig forskningsprosjekt med oppstart januar 2014. Prosjektet er et samarbeid mellom Rikskonsertene og Institutt for barnehagelærerutdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Prosjektet ledes og gjennomføres av førstelektor Ann-Hege Lorvik Waterhouse. Prosjektet avsluttes desember 2016. Forskningsprosjektet følger ForUndringspakken som et treårig utviklingsprosjekt ledet av Rikskonsertene (RK). Formålet med ForUndringspakken er å styrke barnehagekonsertordningen gjennom å heve kompetansen på kunst- og musikkformidling overfor barnehagebarn blant utøvere, produsenter og barnehagens personale.

Forskningsprosjektets mål og intensjoner

Målet med prosjektet er å undersøke hva som kan defineres som gode kvaliteter i barns opplevelser, deltagelse og erfaring i musikalske hendelser i barnehagen i form av formidlede konserter og musikalsk samspill med profesjonelle utøvere. Det er også et mål å undersøke hva som defineres som muligheter og hindringer i utvikling og gjennomføring av gode barnehagekonserter sett fra musiker og produsentsiden, og fra barnehagens pedagogiske personale. Det er også et mål å få innsikt i utøvernes opplevelser og erfaringer, samt det pedagogiske personalets opplevelser og erfaringer med barnehagekonserten som fenomen. Hva er betingelser for en god barnehagekonsert?

Forskningsspørsmål og perspektiver

Studiens overbyggende forskningsspørsmål er: Hva kan defineres som gode kvaliteter i barnehagekonserten som fenomen?

I undersøkelsen er det fire sentrale perspektiver som skal undersøkes for å belyse det overordnede forskningsspørsmålet:

  1. Hva kan defineres som gode kunstneriske kvaliteter i konserten/den musikalske hendelsen for barn, utøvere, produsent og pedagogisk personale?
  1. Hvilke faktorer/kvaliteter spiller inn på det barn opplever som et godt kunstmøte, og hvordan kommer barns opplevelser til syne for oss?
  1. Hvilke faktorer/kvaliteter spiller inn på det utøvere og produsenter opplever som et kvalitativt godt kunstmøte?
  1. Hvilke faktorer/kvaliteter spiller inn på det førskolelærere/annet pedagogisk personale opplever som et kvalitativt godt kunstmøte?

Aktører

Gjennom forskningsprosjektet er jeg som forsker opptatt av å undersøke hva som skjer i kunstneriske møter. Møter mellom utøver og barn – barn og utøver, men også mellom barn, utøvere, pedagogisk personale og de materielle faktorene som virker inn i møtekonteksten samt det kunstneriske innholdet. Undersøkelsen dreier seg om å observere barns respons/handling/kommunikasjon i form av kroppslige, verbale og musikalske/estetiske uttrykk og dialoger som oppstår mellom de ulike aktørene i konteksten. Aktører i konteksten kan defineres som: barn, utøver, produsent, pedagogisk personale, forskeren og det materielle vi omgir oss med.

Metode og design

Studien som gjennomføres er en kvalitativ studie. Det vil si en studie som benytter metoder egnet for å undersøke og beskrive menneskers opplevelse og erfaringer knyttet til ulike fenomener. Dette er en studie hvor forskeren går i dybden av et fenomen med et mangefasettert eller kaleidoskopisk forskerblikk. Ulike forskningsmetoder til å brette ut fenomeners kompleksitet.

  • Observasjon/ deltagende observasjon
  • Intervju/samtale/refleksjonsdialog
  • Samhandling/interaksjon
  • Video/foto

Det er ønskelig at prosjektets ulike aktører kan bidra med sine stemmer/tekster i form av intervju, samtaler, egne tekster, narrativer og lignende. Dette er viktig data i prosjektet, og gir etter mitt syn større legitimitet til de erfaringer og den kunnskapsproduksjonen som vokser ut av forUndringspakkeprosjektet og som fanges opp i forskningsprosjektet forUndringsforsk. Funn fra prosjektet skal formidles via ulike publikasjoner og presentasjoner ved seminarer og konferanser. Det utarbeides også en sluttrapport med en samlet gjennomgang av prosjektet.

Et lite stykke Afrika. En fotoutstilling

I perioden 4. November til 28. November 2014 har jeg en utstilling på Læringssenteret ved høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet 48, med fotografier fra Gambia.

ET LITE STYKKE AFRIKA

Februar 2014

7 dager i Gambia

Ann-Hege Lorvik Waterhouse. Førstelektor i forming, kunst og håndverk ved Barnehagelærerutdanninga, HiOA.

IMG_7505

 

Helt siden jeg var liten har jeg drømt om å reise til Afrika. Jeg har riktignok vært i Nord-Afrika to ganger tidligere, men det er ikke det Afrika jeg har drømt om å oppleve. Mitt Afrika er (var) savanner, ville dyr, rød jord, stråhytter, jegere med spyd, dans, trommer og mønstrete stoffer. Det er (var) min Afrikanske drøm. Et klisjefylt og romantisk bilde, kanskje som et resultat av barneskolens O-fagstimer, hvor vi arbeidet med ulike temaer, knyttet til natur, geografi og andre kulturers levesett. Jeg husker at vi jobbet i grupper og laget plakater på farget kartong med tegninger, fargelagte svart-hvitkopier og korte tekster. Spennende fortellinger om eksotiske fenomener. Og jeg husker fortsatt godt et besøk klassen min fikk av en ghanesisk bibelskoleelev som spilte på djembe og fortalte om familien sin i Ghana. Afrika ble stråhytter, elefanter, primitive kulturer og slavenes kontinent. Og med David Attenboroughs inntog på NRK ble Afrika også dyrenes rike. Så ble det hungersnød med tomme, apatiske barneblikk i ansikter fulle av fluer. Live Aid og innsamlingsaksjoner. Apartheid, Nelson Mandela og boikott av Shell. Og så AIDS.

Fra å ha blikket vendt mot Afrika som noe eksotisk, ble Afrika et lidelsens og kontrastenes kontinent. Enorme naturressurser, men også uendelig fattigdom. Frodig og fasinerende, men også preget av kriger og konflikter med ufattelig råskap.

11. februar 1990 løslates min store helt Nelson Mandela, etter 27 år i fangenskap. Hans vilje til forsoning og fredsbygging er nesten ubegripelig sett i lys av hva han og andre har vært utsatt for under apartheidregimet i Sør-Afrika, og i lys av det afrikanske kontinentets historie som et utnyttet og undertrykket kontinent.

3. februar 2014 reiser jeg til Gambia. 2 måneder etter at Nelson Mandela døde, 95 år gammel. Det er tilfeldig at jeg blir med en gruppe studenter og musikkollegaer på studiereise til Gambia, men det føles ikke som en tilfeldighet. Jeg griper en mulighet jeg har ventet på siden jeg var liten.

IMG_7514

 

På en støvete landevei møter jeg kyr, høner og geiter. Jeg går forbi en grønnsakhage hvor en kvinne bærer vann i store gule plastdunker, og en liten gutt i 3-årsalderen vinker til meg med begge hender. Jeg nærmer meg landsbyen, og ser en mann som legger ny murpuss på en vegg, mens en 8-9 år gammel gutt ser på meg i en åpning i gjerdet. Han smiler og roper: Hello!

Flere barn kommer bortover veien og roper: tobab, tobab, tobab…, og ler. Tobab betyr hviting. De smiler til meg, vil holde hender og peker på fotoapparatet. De vil bli tatt bilder av.
Do you want to be my friend? spør en jente litt forsiktig. Yes, svarer jeg, og en kort stund holder vi hender og rusler gjennom en varm støvete gambisk landsby. Stråtak, bølgeblikk, tregjerder og klesvask preger landsbyen. Varmt, rødlig støv dekker beina       våre og vi tråkker rundt i geiteskitt, nedfallsfrukt og blader fra store trær. En lite hånd holder fast i min.
En gruppe skolejenter kommer mot oss i grønne skoleuniformer og med skolebøker under armen. De snakker engelsk til meg og vil også bli tatt bilde av. Stolte, sterke skolejenter.

IMG_7551

 

Det blir ikke et møte med ville dyr på savannen, men et møtte mellom mennesker, materielle og kulturelle uttrykk. Det blir også et møte med menneskers livshåndtering, innovasjon og kreativitet. Til tross for materielle mangler og stor fattigdom finnes det også mange løsninger, utganger og muligheter. Det blir et møte med liv som leves i et annet tempo, og jeg lar meg påvirke. Åpner meg sanselig og følelsesmessig for et lite stykke Afrika som skrives inn i mitt liv.

IMG_7513

 

Bildene i utstillingen er fragmenter av ulike opplevelser og hendelser i løpet av mine 7 dager i det lille Vestafrikanske landet Gambia, februar 2014. Bildene viser teksturer, materialer, kulturuttrykk, mennesker og møter i hovedstaden Banjul og den lille landsbyen Berefet. Et lite stykke Afrika, mitt Afrika…..

Viktigheten av formidling

I akademia er det er det et stort publiseringspress knyttet til vitenskapelige artikler som gir publikasjonspoeng. (Publikasjonspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå, og benyttes i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler). Publiseringspoeng generer inntekter til institusjonen og ved mange høgskoler og universitet er det en forutsetning med poengproduksjon for å få FoU-tid i stillingen sin.

Jeg mener at vitenskapelig publisering er viktig, men jeg mener også at faglig formidling i ikke-poenggivende tidsskrift, seminarer og konferanser er vel så viktig i forhold til å være en bidragsyter til endring av praksis, særlig innenfor profesjonsutdanningene.

Jeg har i mange år holdt foredrag og skrevet populærvitenskapelige tekster fordi jeg synes det er viktig, og fordi jeg ønsker å bidra til å inspirere og motivere for endring og utvikling i barnehagen. Derfor frydes mitt faglige hjerte når jeg kommer over en bloggpost som dette hvor noen faktisk har funnet inspirasjon i det jeg har gjort.

Tilbakemeldinger er viktig for å vite at det en skaper setter noe i bevegelse. Dette gjelder alle typer uttrykk både vitenskapelige artikler, bøker, foredrag, kunstuttrykk, blogger og samtaler/dialoger.

Formidling er viktig for å endre, og det å endre er min motivasjon for å forske. Å være i dialog med praksisfeltet blir derfor en nødvendighet for (meg) å kunne forske.

 

 

5 dager til utstillingsåpning – «FUNN»

En utstilling med referanser til et fags historie. Utstillingen vises i Læringssenteret, Pilestredet 48, ved Høgskolen i Oslo og Akershus i perioden 10. Mars til 25. April. Åpning mandag 10. mars kl. 16.00

FUNN

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Ann-Hege Lorvik Waterhouse

I perioden 10. mars til 25. april vises utstillingen «FUNN» utviklet av ansatte ved seksjon for forming kunst og håndverk ved Institutt for barnehagelærerutdanning og institutt for grunnskole -og faglærerutdanning, ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Utstillingen er en form for historisk assemblage bestående av ulike funn fra faget. Funnene er satt inn i ulike historiske, faglige og kunstneriske settinger. Vårt mål er å gi noen innblikk i en rik faghistorie og aktualisere problemstillinger knyttet til fagets plass i dagens samfunn. I utstillingen presenteres 12 funn. Hvert funn er en personlig fortelling.   

Prosjektideen ble til under rydding på vår felles lager hvor vi fant ulike arbeider blant annet fra tidligere studenter ved gamle Sagene lærerskole. Dette var utprøvinger av ulike sømteknikker og masketeknikker. Vi fant gamle trådsneller, oppskrifter på plantefarging av garn, redskaper og bøker. Disse funnene satte i gang samtaler om verdier, holdninger, kunnskaper, tradisjon og fornying i faget. Videre har vi med oss bøker og læremateriell fra både Oslo lærerskole, Barnevernsakademiet og høgskolen i Oslo.

Forming, kunst og håndverk er et fag som har en sterk historisk forankring og som har spilt, og skal spille en vesentlig rolle i både i barnehage, grunnskole og lærerutdanning i fremtiden. Gjennom dette prosjektet ønsker seksjonen å rette betrakterens blikk inn mot fragmenter av en faghistorie som har stor personlig og faglig betydning samtidig som vi er opptatt av å se fremover mot et fag i en ny samtid. Hva tar vi med på veien videre? Hva har vi glemt? Hva har vi gjemt på, og hva vil vi finne på nytt?

Seksjonen består av følgende ansatte: Liv Grøteig, Cathrine Hansen, Nanna Paalgard Pape, Lise-Kari Berg, Samira Jamouchi, Jeanette Helleberg Dybvik, Trude Iversen, Tona Gulpinar, Bente Fønnebø, Anneke Von Der Fehr og Ann-Hege Lorvik Waterhouse.

Ny bok

Snart kommer boka Bacheloroppgaven i barnehagelærerutdanningen av Henriette Jæger og Mirjam Dahl Bergsland (red.) hvor jeg har et lite bidrag med tittelen Hva skal til for å være en kompetent barnehagelærer i fagområdet kunst, kultur og kreativitet? 

Alle barnehagelærerstudenter må i løpet av studiet skrive en bacheloroppgave. Å skrive bacheloroppgave er en prosess, og for studenten handler det om å knytte sammen teori og praksis. Vekselvirkningen mellom disse to skal synliggjøres i bacheloroppgaven og forberede dem på yrkeslivet.Hensikten med boka Bacheloroppgaven i barnehagelærerutdanningen er å støtte studenten i dette arbeidet. Derfor berører boka ulike aspekter ved bacheloroppgaven, både studentens rolle som forskende, det vitenskapsteoretiske fundamentet for bachelorutdanningen og bacheloroppgaven, praktisk hjelp i arbeidet med bacheloroppgaven, veiledning og vurdering. Boka retter også blikket mot hvilken kompetanse som vil være viktig i framtidens barnehage. LES MER

9788202431839